– Må forvente at noen får langvarige plager etter Campylobacter-infeksjon fra drikkevann

Nå studerer de utbruddet, takket være tidligere årelang erfaring med forskning på forurenset drikkevann.

I en ny helseundersøkelse kartlegges sykdomsforløp og senvirkninger, etter smitte fra drikkevann fra Kleppe vannverk på Askøy i Hordaland.

Før kartleggingen er ferdig, kan ikke forskerne si noe sikkert om hva folk på Askøy kan forvente av plager etter Campylobacter-infeksjon.

– Men vi må forvente at noen får langvarige plager, selv om det er vanskelig å si noe om omfanget. Vi håper og tror at helseundersøkelsene vi utfører vil avdekke hvilke plager som oppstår, og at dette kan bidra til bedre og mer målrettet behandling og håndtering, sier seniorforsker og lege Knut-Arne Wensaas ved Allmennmedisinsk forskningsenhet (AFE) i NORCE.

Stort datamateriale

Askøy kommune har sendt ut tekstmelding (SMS) til 16 000 personer, med spørsmål om å besvare forskernes web-baserte spørreundersøkelse.

Kun i løpet av få dager hadde forskerne fått inn rundt 2000 svar, og man vil etter hvert sitte med et stort og verdifullt datasett som det vil ta tid å analysere.

– I tillegg til å undersøke den akutte sykdomssituasjonen her og nå, vil vi få oversikt over medikamentbruk og andre sykdommer hos de som har blitt syke. Vi ønsker å avdekke alle de faktorer som har betydning for sykdomsforløp, samt senere komplikasjoner og ettervirkninger, sier Wensaas.

En kontrollgruppe som ikke har vært smittet med Campylobacter har fått de samme spørsmålene, slik at forskerne kan sammenlikne resultatene.

Mange innbyggere på øykommunen utenfor Bergen ble rammet av det forurensede drikkevannet. Smitteutbruddet begynte løpet av natt til torsdag 6. juni 2019, da det kom flere personer til Askøy legevakt enn normalt med mage- og tarmsymptomer.

Fra kommunens side har det vært anslått at flere tusen personer i ukene etter fikk diaresykdom, feber og oppkast av varierende alvorlighetsgrad, etter å ha drukket vann fra et høydebasseng tilknyttet Kleppe vannverk.

To dødsfall er også blitt koblet til Campylobacter-utbruddet.

– Veldig dramatisk og hardt utbrudd

Professor og lege Guri Rørtveit ved Universitetet i Bergen er prosjektleder. Hun har også en bistilling ved AFE i NORCE. Rørtveit sier at det vil være viktig både for forskerne, og ikke minst befolkningen på Askøy, å få god kunnskap om hva slags følger dette utbruddet har - og få det hele dokumentert.

– Da vil man i ettertid lettere kunne fastslå hvorvidt et symptom som oppstår, kan ha sammenheng med Campylobacter-infeksjonen man ble rammet av den gang. Det har vært et veldig dramatisk og hardt utbrudd for befolkningen på Askøy, og det er viktig å forske på dette utbruddet, sier Rørtveit.

NORCE-forsker Wensaas er glad for at forskningsmiljøene snakket sammen tidlig og kombinerte sin innsats, slik at man kunne komme raskt i gang med kartleggingen.

– At vi raskt kunne organisere forskningen rundt utbruddet på Askøy, er selvsagt veldig verdifullt. Vi klarte dette takket være godt samarbeid mellom institusjonene og lang erfaring med forskning etter at mange ble smittet av parasitten Giardia lamblia fra drikkevannskilden Svartediket i Bergen høsten 2004, sier Wensaas.

Minst 2500 mennesker ble syke av diaré og magesmerter den gang. Mange har slitt med mageplager og utmattelse i årene etter, viser flere oppfølgingsstudier. Forskningen i Bergen har gitt en rekke svar som kan bidra til å forstå langvarige konsekvenser av Giardia-infeksjon.

Ny og viktig kunnskap

Nå håper Wensaas og de øvrige forskerne i Askøy-kartleggingen at man skal få mye ny og viktig kunnskap også om Campylobacter-senvirkninger.

Noen er også forespurt om å ta blodprøver og avføringsprøver, og så er planen med å følge opp deltakerne med nye utspørringer 3, 6 og 12 måneder etter sykdomsutbruddet.

I prosjektgruppen inngår NORCE, UiB og Haukeland universitetssykehus, samt Askøy kommune. Prosjektet er basert på tett og godt samarbeid mellom de tre forskningsinstitusjonene over flere år.