Hvordan skal fastlegen hindre at deprimerte faller utenfor?

Nytt forskningsprosjekt ledet av NORCE, som kobler mange helseregistre, har potensial til å bli en gullgruve til ny kunnskap. Store datamengder vil kunne avdekke helt nye sammenhenger.

– Ingen før oss har gått så omfattende til verks og sett på hele forløpet, fra første konsultasjon hos fastlegen til oppfølging over flere år. Vår ambisjon er at forskningen som utføres skal gjøre at fastleger over hele landet skal gi deprimerte en behandling som bidrar til økt livskvalitet, styrker helsen deres og i sum gir økt yrkesdeltakelse, sier prosjektleder Sabine Ruths ved Allmennmedisinsk forskningsenhet i NORCE.

Depresjon er en av de vanligste grunnene til sykemelding i Norge. Tilstanden rammer både ungdom og voksne, hos sistnevnte inntreffer depresjon første gang typisk tidlig 30 årene.

Samtidig er det slik at pasienter ofte rammes av flere episoder i løpet av livet. Og ikke minst: Depresjonen har ofte stor betydning for funksjon og arbeidsdeltakelse.

–Fastlegen er i mange tilfeller et første kontaktpunkt i helsevesenet for en person som er nedfor eller allerede har blitt alvorlig deprimert. Derfor er det viktig å finne ut mer om hva fastlegene i dag gjør for pasienter med depresjon, sier Ruths.

Nå skal hun sammen med kolleger i et forskningsprosjekt ha som hovedmål å se på pasientforløp, erfaringer og variasjoner i tilbudet fastleger gir denne pasientgruppen. Prosjektet er en del av Forskningsrådets program HELSEVEL med et budsjett på 15 millioner over 4 år, fra 2019 -2022.

– Norge bør jo ha en fastlegeordning som fungerer bra. Gjør den det med tanke på tilbudet til deprimerte? Hvilke forbedringer kan gjøres? Dette er blant de spørsmål vi vil finne svar på, sier Ruths.

Forskerne skal bruke omfattende registerdata i prosjektet. Hele 7 registre skal kobles, noe som uomtvistelig vil gi ny kunnskap om pasientforløp, og for eksempel det tilbudet pasientene får utfra kjønn, alder, sosioøkonomisk status eller innvandrerbakgrunn.

–Prosjektet er en gullgruve, det er en unik mulighet å koble så mange registre. Vi skal se på hva som skjer med de unge, de eldre, vi skal undersøke utenforskap. De nasjonale helse- og befolkningsregistrene er veldig god kilde til forskning, men de er svært vanskelig tilgjengelige. Selv om reglene vedr personvern bør være strenge, må det bli enklere å få tilgang til data og dele data, sier Ruths.

Et viktig utfallsmål blir å kartlegge om variasjon i tjenestetilbud påvirker pasientens deltakelse i arbeidslivet.

–Vi skal også undersøke betydningen av fastlegeordningen, rammen rundt fastlegers praksis, påvirker helsetjenestene, og i siste ledd arbeidsdeltakelse, sier Ruths. Eksempler på fastlegers rammevilkår er om er fastlønnet eller næringsdrivende, om de har korte eller lange pasientlister, kontinuiteten i lege-pasientforhold, og forskjeller mellom by og land.

Mens del 1 av prosjektet undersøker pasientforløp og arbeidsdeltakelse, ser forskerne i del 2 på erfaringer med helsetjenestene, og samspillet mellom ulike aktører.

–Her skal vi intervjue pasienter, fastleger, psykologer, og folk fra NAV. Vi er i skjæringspunktet mellom helse og arbeid. Denne delen av prosjektet er stort sett basert kvalitativ metodikk, sier Ruths.

–Det er gledelig at NAV er positiv til tilnærmingen vår, de ser verdien av å grave dypere i dette. For eksempel så er det ikke til å legge skjul på at samspillet mellom NAV og fastleger er ikke godt nok utviklet. Det kan oppstå både forsinkelser, misforståelser og motstridene tiltak, så her bør det skje noe, sier Ruths.

Prosjektlederen er nå i ferd med å rekruttere inn flere medarbeidere til prosjektet.

– Prosjektet skal fungere som et lokomotiv i den forstand at det er plass for flere ph.d.-stipendiater, og at det kan utvides til flere forskningsspørsmål, forteller Ruths.

Forskerne i NORCE samarbeider med Institutt for global helse og samfunnsmedisin, HEMIL-senteret og Institutt for økonomi, alle ved UiB, Folkehelseinstituttet, Legeforskningsinstituttet, Folkehelseinstituttet og pasientforeningen Mental Helse.

I tillegg til prosjektleder Sabine Ruths består forskergruppen av Inger Haukenes, Stefan Hjørleifsson, Norman Anderssen, Tone Smith-Sivertsen og Valborg Baste fra NORCE, samt Øystein Hetlevik og Øystein Haaland fra Universitetet i Bergen.

De internasjonale partnerne er NIVEL-instituttet i Nederland, Gøteborgs Universitet i Sverige, University of Warwick, England.