Hvordan kan fastlegen hjelpe de «usynlige» barna?

Under ledelse av forsker 2 Marit Hafting oppsummerer forskningsgruppen «Barn som pårørende i fastlegetjenesten» fra NORCE Helse funnene fra fire foregående artikler, hvorav de tre første inngikk i ph.d.-avhandlingen til Frøydis Gullbrå. Den nye artikkelen fokuserer på sammenhenger mellom erfaringer fra hverdagslivet blant ungdom med foreldre med sykdom og rusmisbruk, foreldrenes historier, forventninger til fastlegene og fastlegenes erfaringer fra konsultasjoner med foreldrene.

Analysen viser at ungdommene ønsket informasjon om foreldrenes tilstand, og at de ofte savnet støtte og oppfølging når foreldrene ikke klarte å stille opp. Fastlegene kunne være i en god posisjon til å ta opp barnas situasjon i konsultasjonene, og foreldrene var bekymret for barna og ønsket ofte at legen skulle tematisere dem. Likevel forble barna ofte «usynlige» i fastlegekonsultasjonene. Analysen indikerer at det kan være en gjensidig ambivalens mellom fastlegene og foreldrene når det gjelder tematisering av barnas situasjon.

Mulige strategier for at fastlegen skal overkomme denne ambivalensen:

• Gå ut fra at foreldrene ønsker og strever for å oppnå det beste for barna, og anerkjenn derfor foreldrenes anstrengelser for å opprettholde vanlig hverdag for barna
• Husk at de fleste foreldrene ønsker at fastlegen skal ta opp barnas situasjon, men at fastlegen må ta initiativet til samtalen
• Vurder arbeidsalliansen med foreldrene, og gjør nødvendige tiltak for å oppnå en tillitsrelasjon som sikrer åpenhet om barnas situasjon
• Søk kunnskap og ferdigheter, for eksempel om de daglige utfordringene disse barna kan være utsatt for, det lokale hjelpeapparatet for familier i vanskelige situasjoner og relevante støtteordninger
• Prioriter aktivt deltakelse i samarbeid med andre hjelpeinstanser rundt en familie med vansker